Fryktens Hotell

Mysteriumet har igjen bedt om min assistanse.

Et hotell i utkanten av byen skal rives. Hotellet har ikke vært i bruk på over femti år, men det er ikke kondemnert.

Oppgaven gikk ut på å gjennomsøke hotellet for å bekrefte eller avkrefte et rykte om at hotellet var et sanctum en gang i tiden. Jeg ble teamet opp med Charlotte og Dick, samt to medlemmer av min orden: Kage og Jack. Vi hadde et kort møte før enkelte av oss dro for å se om det var noe informasjon om plassen å oppdrive. Selv søkte jeg på nettet for å finne hotellets historie, hvilket var lettere sagt enn gjordt. Jeg fant en lang rekke urbane myter, skjønt flere av dem konflikterte med hverandre eller sto nevnt flere steder, men som angikk andre plasser. De mest populære var at plassen i løpet av de siste femti årene hadde blitt brukt som alt fra en plass ungdommer hang, til gale gamlinger med mange dyr, eller at det var blitt brukt som en plass for organtyver. Og selvfølgelig at det spøkte.
I siste liten før vi dro klarte jeg og Charlotte å oppdrive et par blueprints som skulle være til hotellet. De viste seg forøvrig i ettertid å være riktig hus, men fra før det ble bygd om til hotell.
Jeg parkerte et kvartal fra hotellet og vi møttes alle utenfor. Det var blitt mørkt innen vi gikk inn. Hotellet var et meget standard firkantet bygg på fem eller seks etasjer. Taket så ut til å være av den flate typen, men noe var blitt bygd oppå det, litt usikkert hva. Det var så og si ikke et helt vindu opp til tredje etasje og i kveldsmørket så hele huset noe dystert ut.
Vi gikk inn i lobbyen. Hotellet så overraskende bra ut til å ha vært forlatt i femti år. Det var støv overalt og det eneste lyset vi hadde var fra lommelyktene, skjønt Jack hadde katteøyne og trengte ikke mere lys en hva enn som kom utenfra. Dick hentet en whiskeyflaske fra baren. Han sa noe om at hvis det var farlig hadde man to kompetente livsmagikere hær, så bøttet han nedpå. Sukk. Vi anslo at et sanctum måtte være enten i kjelleren eller høyt oppe, så vi gikk opp trappene. Dick insisterte på å ta heisen tiltross for alle advarsler så jeg sendte min vokter for å passe på. Hunden Jack hadde tatt med knurret mot trappen og nektet å gå så Jack lot den trekke ut av bygget igjen. Noe oppgitt gikk jeg og Charlotte opp trappen til andre etasje. Når vi hadde nådd opp til tredje hørtes en lyd som, etter alternativene å dømme, måtte være heisen som datt ned! Jack kom opp trappen i det øyeblikket og sa han også hadde hørt det. Vi fikk åpnet heisdøra, men det vi så var ikke helt forventet. Heisen var halveis oppe til fjerde, men hadde stoppet. Jeg kunne se Tanka i heisen, men ikke Dick. Charlotte og Jack gikk videre opp idet Tanka sa at han enda var her, men han kunne ikke lege ham. Jeg klarte å skimte et par føtter som hang ned fra taket. Det rant blod fra lengre oppe hvor jeg ikke kunne se. Tanka kom ut av heisen da jeg selv så at en lege ikke ville være mye hjelp her. Jack kom så ned, samtidig som heisen løsnet og falt ned i bunnen av sjakta, og sa at Dick var oppe i fjerde og var snydens, men ellers ok.

Vi gikk alle opp til femte etasje sammen. På tommen av trappa ventet en vegg. Tok ikke lang tid før to rabiate hunder kom byksende igjennom veggen og angrep oss. Jeg begynte bli desperat og siktet på den ene med hagla og bommet. Skuddene traff derimot veggen og den var borte som dugg for sola. Dette var en gang nøyaktig lik de siste tre etasjene, med unntak av trapp videre opp da. Den ene hunden sprang så jeg tok en rask avgjørelse og sprang etter, lite lurt. Så vidt jeg har fått med meg bestemte resten seg for å gå motsatt rettning for å gå meg i møte (gangen gikk jo rundt hotellet), mens de sjekket hotellrommene på vei bortover. På flere av rommene så de en hengt mann dekt i blod, men etter å ha lukket døra og åpnet igjen var han borte. Etter å ha gjennomgått dette en stund og også sett andre gjenferd, for det var det de var, ble Kage angrepet av en sverm med fugler. Dick og Charlotte lukket seg inne på et rom med gjenferdene, for å unngå fuglene. Charlotte prøvde så å få deres historie ut av dem.
Dette er i allefall hva jeg fikk høre i ettertiden: Den hengte hvite mannen hadde drept en svart tjenestepike, mens en pent kledd hvit mann hadde stukket i hjel en annen svart kvinne og så drept seg selv. Dette skjedde for lenge siden, mens hotellet var i drift. Grunnene de oppga angikk stort sett hudfarge og at vedkommende var en kommunist. Dette var under den kalde krigen og bare det å bli anklaget for å ha kommunistiske synspunkter var nok til å få sparken, eller verre. På spørsmålet om hvorfor de ikke kunne gå videre svarte alle det samme: Frykt. Frykt ville ikke la dem forlate hotellet. De ville kunne hvile hvis vi fjernet Frykt for dem da de selv ikke var istand til å gjøre det.

I mellomtiden hadde jeg selvfølgelig blitt frasprunget av bikkja. Mens de andre hadde problemer med å få informasjon ut av gjenferdene ble jeg selv møtt av Frykt selv. Ikke at jeg viste at det var en ånd på det tidspunktet, men den paralyserende sterke frykten jeg kjente var absolutt ikke naturlig. Dessverre var det ikke noe jeg fikk til å gjøre med det alene. Jeg ble etterhvert dekt i et teppe av insekter, edderkopper, biller og andre ekle ting.
De skadet meg ikke spesiellt mye, men det å ha tusener av slike kryp dekke deg fra topp til tå, mens du ligger der paralysert av frykt er ikke en opplevelse jeg vil gå nærmere inn på…

Omsider klarte de andre å hamle opp med fuglene og komme til meg. Kage oppdaget at veggene i gangen rundt der jeg lå var dekt av atlantiske runer som var gjordt usynlig til vanlig syn. Etter jeg hadde kommet meg fra det verste tak Charlotte å destruerte veggen runene var skrevet på, noe som ledet til at en skjult åpning kom til syne, samt Frykt. Formen i seg selv var ikke den mest fryktinngytende, men bare å føle dens nærvær var nok til at det gikk kaldt nedover ryggen på samtlige. Det var en sovjetisk militæruniform, men hodet på tingen i den var ikke menneskelig. Det var som en edderkopp, bare verre.
Vi fulgte den inn i det som åpenbart var et sanctum. Å ta ned ånden var den vanskeligste oppgaven jeg har hatt hittil. Den fikk bokstavlig talt blodet til å fryse til is i årene. Flere av oss pådro oss ganske omfattende skader bare av den isende frykten ånden utstrålte. Både jeg og Jack har evnen til å kunne affektere ånder. Dessverre ble Jack paralysert av frykt, Dick ble slått ut av skadene han fikk og Kage var ikke veldig mye hjelp mot en immatriell ånd.
Jeg vet ikke hvem sin ide det var å ha fire healere på samme team, men vi priset oss lykkelig for dette når Frykt virkelig gikk inn for saken!
Og jeg priset meg selv lykkelig for at jeg nylig hadde gått til innskaffelse av en hagle.

For å oppsummere; Vi tok knekken på vokter-ånden til sanctumet etter mye strev. Skadene vi pådro oss ble raskt tatt hånd om av meg selv, Jack, og Tanka. Gjenferdene så vi ikke igjen så jeg antar de gikk videre. Vi tok alt magisk eller verdifullt vi kunne se og leverte det til våre oppdragsgiver. Rapport ble avgitt på stedet. Oppdrag utført.

- Cikala Mato


GM: Espen
Spillere
Charlotte
Cikala Mato
Dick
Kage
Jack

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License