Kommunikasjonsproblemer og Galskap

RESTRICTED ACCESS - GUARDIANS ONLY*


La meg starte med å si at jeg begynner virkelig å mislike Vokterne.
Sukk.

Det var tidlig på dagen når Allan ringte meg. Vokterne hadde en jobb for oss. En hallow i en blokkleilighet hadde endret resonans til en type som var mindre egnet til det de ønsket å bruke den til. De ønsket at vi skulle finne ut hva som hadde skjedd og reparere det.
Jobben hørtes ut kunne blir vrien, men ikke farlig, så jeg ble med. Dessuten kunne det kanskje hjelpe meg i mitt forsøk på å forbedre resonansen i min egen hallow.

Allan, Charlotte, Dick, Silver Shield, og meg selv møtte opp utenfor blokka. Allan låste opp og slapp oss inn. Silver Shield konstanterte raskt at hallow'en var sentrert inne på badet og var posisjonert rett oppå en node; en kobling av to eller flere ley lines. Med andre ord magiske energistrømmer. Silver Shield skal visstnok være en sorts lokal ekspert på ley lines. Vi hadde ikke blitt informert om at den lå på en ley line så vi ringte Fleming for å høre om det var mer hjelpsom informasjon han hadde utelatt. Han møtte oss i leiligheten kort tid etter. Etter en lengre prat hadde vi fått en viss oversikt over detaljene i saken:

Hallow'en hadde tidligere en resonans av Læring/Observasjon, Hemmeligheter, og Utholdenhet.
To ley lines gikk sammen i en ley line akkurat der hallow'en lå. Dette var sannsynligvis grunnen til at den hadde blitt til i første omgang. De to linjene hadde tidligere resonans av Stahet og Pågang i Håpløse situasjoner for den ene og Studier/Læring og Kontemplering for den andre. Den sistnevnte linjen kom fra et nærliggende bibliotek, mens det førstnevnte kom fra en plass uti ørkenen og gikk inn i byen gjennom slummen.

Situasjonen som den var nå var noe annerledes: Hallow'en hadde en resonans av Kolossal (OOC: Eh… "Vast" anyway) samt Uorden. Den førstnevnte linja hadde gått fra sin tidligere resonans til ren og sterk lunar resonans. Min første tanke var at noen hadde oppretter et galehus på et viktig sted lengre opp langs linja…
For å fikse hallow'en trengte vi da sannsynligvis bare å fikse den rare linja, så vi dro i retning slummen i Allans bil mens Silver Shield fokuserte på å ikke miste energilinja av syne. Vi stoppet med jevne mellomrom for å ta stikkprøver på dens resonans. På dette tidspunktet hadde Dick forduftet for lengst etter at han skulle ut i bilen sin og "hente en six-pack".
Etter å ha kjørt et godt stykke inn i slummen oppdaget Silver Shield at resonansen var vanlig igjen. Det viste seg at den skiftet fra sin vanlige resonans til sterk Lunar resonans da energien gikk rett igjennom et suppekjøkken. Vi bestemte oss for å skifte litt klær og la Allan fikse litt på oss (han har mye teatersminke og flere parykker og slikt, men han slår meg ikke som en som liker å stå på en scene så jeg lurer litt på hva han jobbet som før han ble med Vokterne) for å ikke vekke for mye oppsikt der inne. Dette passet greit da jeg samtidig ble oppringt av Stalker som forklarte av Fox trengte litt legehjelp av den spesielle sorten. Han hadde blitt "slikket på" og var nå så neddopet at de fryktet for helsa hans… Vi dro hjem og tok et par timer på å forberede oss, samt avruse av Fox i mitt tilfelle.

Når alle forberedelser var unnagjort dro vi tilbake til suppekjøkkenet. Vi passet på å ikke gå i samlet flokk når vi gikk inn. Vi skulle jo tross alt bare se etter årsaken til resonansskiftet i første omgang. Vi forventet at ting ikke var normalt da resonansen var Lunar, men vi forventet heller ikke noe farlig.
Allan, Silver Shield, og Kage var de første som gikk inn, deretter kom jeg og Tanka. Innen Charlotte hadde rukket å entre begynte ting å skje.
En av de hjemløse spyttet på meg og jeg kjente spyttet begynte å etse på halsen min. Jeg merket av Tanka ble angrepet av noe jeg ikke kunne se, ånder. Men det verste av alt er også det som er vanskeligst å forklare: Jeg kjente plutselig en glede og ro spre seg gjennom kroppen min samtidig som jeg merket all respekt for mine medmennesker fordufte. Jeg hadde ingen empati for andre vesener i hele tatt. Når jeg tenker tilbake på dette går det kaldt nedover ryggen på meg. Jeg har fremdeles mareritt om det og har aldri vært så skremt som jeg var når jeg følte meg normal igjen. Selv ikke Frykt fikk meg til å føle slik dette har gjort. Uansett, og dette er ting jeg virkelig ønsker jeg aldri gjorde, så trakk jeg hagla og blåste den høyre armen til min angriper nesten rett av. Han hoppet så på meg som besatt og tok en blodig jafs i halsen min. Jeg prøvde skyte, men han var for nært meg så det funket dårlig. Med ett følte jeg en kraftig avsky for alle disse stakkars, hjemmløse, fattige menneskene så jeg ga meg pigger som et pinnsvin. Dette ødela den ene goda arma den stakkar mannen hadde og jeg tror han fikk noen i hodet også. Tre månelys-ånder materialiserte seg og prøvde blokke utgangen for meg, men jeg klarte sno meg imellom dem og sprang. Jeg droppet piggene idet jeg kom ut og den ødelagte mannen datt av meg. Jeg kjente ingen sorg over hva jeg hadde gjort og ekkelt nok var jeg fremdeles nesten ekstatiskt glad. Tanka kom seg ikke ut, men på det tidspunktet hadde ting visstnok roet seg der inne.
Jeg tror jeg satt i over en time og hatet og syntes synd på meg selv og de som måtte se meg slik. For ikke å snakke om at jeg var kledd i blodige istykkerrevne filler og neppe var et hyggelig syn når jeg kom gående tilbake til de andre.

I mellomtiden hadde de andre opplevd lignende innslag av galskap og gjort rare ting de sikkert angret, men ingen så ille som meg. Charlotte hadde flyktet i alt oppstyret. Vistnok rett etter jeg skjøt den stakkars mannen.
En av de som tydeligvis holdt til hær hadde da ringt til Fleming som hadde dukket opp kort tid etterpå. Vi ble forklart at de hadde fått lov til å foreta seg litt forskning på endring av resonans og at ting derfor strengt talt var akkurat som det skulle. Det hele hadde vert en stor misforståelse, åndene var voktere bunnet til denne plassen og hadde sett på oss som inntrengere. De fleste tilstedeværende var forøvrig Søvngjengere. Vi fikk litt Tass som unnskyldning for alle problemene og ble bedt om å ikke tenke mer på det. Meget hysj-hysj.

Har jeg nevnt at jeg begynner å mislike Vokterne? De kunne virkelig behandlet denne situasjonen bedre. Litt feilinformasjon og en person døde! Hadde de hatt litt bedre oversikt over rotet sitt hadde dette sluppet å skje! Gah!

- Cikala Mato


OOC:
*Jeg har en sneaky følelse av at Guardians ikke vil at denne rapporten skal være tilgjengelig for allmenheten i konsiliumet.
Og hvis de ikke bryr seg så synes jeg uansett det var morro å la det se ut som dette referatet er det. :p

GM: Espen (Joar startet)
Spillere:
Allan
Charlotte
Cikala Mato
Silver Shield

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License