Kjøpesenteret på den Andre Siden av Hekken

Spilling 10/09-08
Spilleder: Henrik
Spillere
Sondre: Silver Shield
Eva: Charlotte
Espen: Horatio
Bjørnar: Fox


Noen dager er perfekte, andre dager er helt forferdelige. Denne dagen, ble veldig underlig. Jeg satt og skulle akkurat til å bestille middagen min i det jeg plutselig blir avbrutt av at mobil nummer 2 ringer og ber meg møte opp på Whetroad Kjøpesenter med en eneste gang.

Når jeg ankom fikk jeg vite at situasjonen hadde seg slik at kjøpesenteret ble evakuert da noen hadde observert monstre inne i senteret. Sentinel Horatio plukket ut meg selv, Charlotte og Fox til å bli med ham inn den ene enden av kjøpesenteret for å undersøke hva som egentlig hadde skjedd.

Lukten som møtte oss i det vi kom inn ledet oss rett til parfymeriet. Det luktet som om noen hadde knust samtlige av flaskene i utsalget og badet seg i en dam av resultatet, hvilket også var tilfellet. Vi så mennesker ligge bevisstløse på gulvet, og heldigvis var det ikke verre enn det. Bak disken så er det en sverm av noe som smattet i seg fra dammen med parfyme som var der. Med første øyekast kunne de virke som forvokste insekter, bare at de hadde ansikter og så sinte ut.

De svermet rundt oss og plutselig så rister Charlotte meg våken, på gulvet, utenfor parfymeriet. På det tidspunktet kunne vi spekulere i om disse "insektene" var en slags ånder. Auraen deres var ihvertfall ikke helt naturlig og heller ikke noe jeg hadde sett maken til tidligere.

Vi kom til den konklusjonen at vi måtte få disse folkene ut derfra og i trygghet. Imens så skulle jeg snike meg litt frem og tase parfymedammen disse skapningene vasset rundt i. Det var ikke helt vellykket ved første forsøk og jeg følte meg ganske oppspist da de svermet rundt oss som knott for andre gang. Andre forsøk gikk betydelig bedre siden elektrodene allerede var på plass i dammen og udyrene atter en gang gikk tilbake til dammen etter at vi hadde flyktet ut av parfymeriet. Vi benyttet sjansen til å skufle dem inn i et låsbart skap og et par krukker.

Vi hører skudd bli avfyrt i den andre enden av kjøpesenteret. Det var den andre gruppen som hadde fått kontakt med et eller annet. Horatio ringte Mato, vi kunne trenge litt førstehjelp når han fikk mulighet til det.

Imens bevegde vi oss mot en klokkeforretning siden det virket som om det var et eller annet der. Mens jeg og Charlotte stod rett utenfor, grep noen klør tak i Fox, fra ut av speilet. Horatio skjøt inn i speilet og vi hørte et utenomjordisk hyl. Fox ble ikke lenge etter dratt inn i speilet. Vi ble litt usikre rundt det og jeg kastet en halvspist loffskive mot speilet for å bekrefte at det fortsatt var en åpning. Men rett etterpå hørte vi et skudd bli avfyrt på den andre siden og speilet var plutselig bare et speil igjen. Nærmere granskning avslørte bare at portalen ikke var helt av vår verden og lot seg ikke åpne ved mine kunnskaper om portaler. Jeg finner også ut at der Fox var gikk heller ikke an å observere med klarsyn, som om det var en annen verden.

Vi ble nødt til å la situasjonen med Fox ligge og stole på flaksen hans om at han kom til å komme helskinnet fra sin langtur. Vi lusket videre rundt og kom frem til viltmarksbutikken. Det er et lite, klumpete vesen, med lilla bustete hår og sydvest (fra butikken), som kunne minnet om den stygge fetteren til Yoda. Den stod med ryggen til og glefset i seg myggstift. Jeg så litt spørrende på Horatio før vi pekte våpnene våre på den og ba den snu seg rundt uten noen brå bevegelser. Det skremte ansiktet som møtte oss hadde grisenese og støttenner.

Skapningen kalte seg selv for "Lugga" eller noe sånt. Den var kommet hit for å 'shoppe', men dens oppfatning av vårt monetære system var derimot svært manglende! Vi fikk ut av ham(?) at han hadde kommet fra "Hekken". Han sa noe sånn som: «Hekken er der hvor liv er, den har torner. Og så har vi trær.» Hørtes ikke ut som Nevada, med andre ord. Han hadde kommet fra hekken igjennom et speil i klesbutikken, den var visst stengt nå, men han forklarte videre at slike portaler oppstod fra tid til annen og at han som regel fant en til slutt. Han var sikker på at han kunne finne en som kunne åpne slike portaler, for en pris. Før jeg visste ordet av det, så hadde Horatio solgt en måned av drømmene sine for den tjenesten. Nøyaktig hvordan er jeg ikke sikker på.

Vi ble etter hvert ledet frem til en kafé. Det så ut som den hadde blitt forlatt i all hast. Lugga, sa at lukten av brent kjøtt var på grunn av ku-burgeren. Vi snek oss frem og så noe som lignet på en ung gutt, bak disken, som fråtset i seg pommes frittes og kjøtt fra gulvet. Den redde gutten så ut som om han hadde vært ut for hard vær og løpt igjennom et tornekratt. Auraen hans kunne si så mye som at han var en søvngjenger, men jeg har mine tvil på at det er hele sannheten. Jeg spurte ihvertfall Lugga om denne gutten virkelig kunne åpne dører i denne "Hekken". Gutten hadde passert Lugga, som hadde fulgt etter ham og så plutselig funnet denne døren til vår verden. Lugga prøvde så å selge meg en Rolex.

Guttungen het Jarod Nightson. Han hadde sprunget vekk fra Onkelen. Han virket skremt når Horatio ba om nummeret til onkelen for å ringe, så det kan ha seg slik at han har blitt mishandlet. Vi fikk heller ikke vite hvem onkelen var, siden han var overbevist om at onkelen alltid var der og at hvis han sier navnet hans så kan onkelen høre det. Vi ga så Jarod enkel førstehjelp mens vi prøvde å roe ham ned og gjøre seg komfortabel med oss, men vår behjelpelighet og trøst virker fremmed for gutten. Hva en den Onkelen har gjort så fortjener han en god omgang juling.

På vei til klokkebutikken for å se om vi kunne befri Fox, så hoppet det plutselig ned fra andreetasjen en liten kvistmann! Den landet på ryggen til Horatio og fulgte på med å febrilsk klore ham i ansiktet. Stalker skjøt fra et stykke unna mens Horatio selv desperat prøvde å skyte tingen av seg. Selv forberedte jeg meg på å rive tingen i stykker, men før jeg visste ordet av det, så hadde Jarod hoppet frem og tatt tak i kvistmannen. Hvorpå kvistmannen bare hadde råtnet bort.

Med det så hadde visst alle de umiddelbare truslene i kjøpesenteret blitt gjort noe med og situasjonen var under kontroll. Vi kom sammen med den andre gruppen; Allan, Kage, Mato og Stalker, og fikk omsider Jarod til å åpne speilportalen i klokkeforretningen. Fox så noe lettet ut da han kom seg ut. Han hadde vært på et underlig og utrolig plass, omgitt av en hekk, viss størrelse ikke kan gjengis med ord.

Med den forestående rapporteringen av det som skjedde, så måtte jeg ta til takke med ku-burger til middag denne dagen…

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License