En Eksplosiv Begynnelse, Del 1 - Ramses' Fall

Conciliumets innleide konferansesal på The Wynn, var etter forventningene ganske anstendig tilrettelagt. Alle som er noe er tilstede, men veldig mange nye ansikter er også tilstede. I dag skal nye navn formelt skrives inn i Conciliumets medlemslister. Vi blir presentert for initieringsoppgavene til de forskjellige, noen hadde blant annet fanget en Harpie, som hadde forårsaket trøbbel i byen og var ellers et meget interessant studieobjekt, sa de. Noen andre hadde anholdt en morderisk juksemaker, ryktene har det at gikk noe dramatisk for seg. Mens vi fikk skryt fordi vi hadde løst vår oppgave helt uten tumulter.

Etter presentasjonene av alle de nye medlemmene så kom det noen få annonseringer, det ble derimot en ganske opphetet stemning da Ramses, med rådet på slep, hadde bestemt seg for at Grove var skyldig på alle punkter og for denne forbrytelsen skulle avrettes. Jeg ble ikke noe særlig blid for denne avgjørelsen, men avventet min reaksjon til noe mer konkret enn arge stemmer i bakgrunnen forekom. Det ble etter kort tid informert om at det ville bli en halvtimes pause i påvente av at salen skulle roe seg ned. Vi kom ikke så alt for langt i bakgrunndebatten før helt plutselig, nesten fra ingensteds, dukket opp en person som løp vrælende inn og eksploderte!

Et lysglimt og en sjokkbølge senere befant jeg meg ved siden av et bord som hadde blitt slengt bort av eksplosjonen. Det var en merkelig følelse å ligge der… Eksplosjonen var som et fjernt ekko. Rester av røyk sev forbi, og det var merkelig stille… Før stormen.

Plutselig begynte folk å reagere på sårene sine og sjokket over at noen nettopp hadde sprengt seg selv begynte å bre seg. I det jeg så opp, så sprang det inn to menn ikledd den klassiske mafia-looken, samt “Tommyguns”. De begynte å fyre løs rundt seg. «Død over alle magikere!» ropte de. Jeg trekker frem min X26 mens en energikule flyr forbi meg og treffer en av attentatmennene. Et lite stykke bak meg prøver en vegg av ild å konkurrere om oppmerksomheten min. Jeg følte det stod om liv og død, og reiste meg over bordkanten, pekte på den ene angriperen og i det jeg traff kunne jeg prise meg lykkelig over at jeg hadde prøvd grunntrenings-opplegget til vekterne. Med et adrenalinnivå så høyt at jeg trodde hodet mitt skulle eksplodere så gikk enda en energikule forbi meg. Vi fikk kontroll over dem mens flammene raste på den andre siden av salen. Consuela prøvde å få angriperen, som hadde blitt utsatt for energikulene, til å prate. Han bare ler, med et vilt uttrykk, mens han trekker splinten ut av en granat. Consuela er snarrådig og tar bestemt tak i granaten og hiver den ut av vinduet mens han blir slått ut av noen andre. Flammer blir forsøkt slukket og er snart under kontroll. Maskinpistolene til attentatmennene var magisk augumentert. «Banishers» hører jeg noen si. Jeg er overrasket over å få se slike tragiske skjebner på klosshold.

Imens kaoset begynner å lette på seg så kommer plutselig meldingen: «Ramses er død!»

Noen hadde kuttet strupen på ham. Imens Curunir drar for å rapportere om den plutselige gasslekkasjen på hotellet, med påfølgende eksplosjon, så blir alle vi som ble skrevet inn i medlemslistene, i dag, utpekt til å lede en umiddelbar intern granskning. Sentinellene erklærte resten, inkludert seg selv, som mistenkte. Denne dagen blir bare lengre og lengre

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-ShareAlike 3.0 License